Da sykelønnsordningen ble innført for 40 år siden rettet Stortinget opp en urimelig og urettferdig forskjell mellom de som hadde, og de som ikke hadde full lønn under sykdom. Den gangen var det tverrpolitisk enighet om at alle som lever av sitt arbeid skulle ha full dekning for inntektsbortfall ved sykdom.
Uttalelse fra Fagforbundets landsstyre 13. september 2018
Toneangivende krefter går nå til angrep på dagens sykelønnsordning. Fagforbundets landsstyre mener vi vil få et samfunn med større forskjeller og mindre inkluderende arbeidsliv, dersom disse kreftene får gjennomslag, og de forventer flere klager på avslag om sykepenger.
Fellesnevnere for angrepene på sykelønnsordningen, er mistenkeliggjøringen av dem som er syke og troen på at sanksjoner vil disiplinere folk fra å være borte fra jobben. De snakker ikke om at karensdager, reduserte ytelser og andre forslag de måtte ha ikke reduserer forekomsten av sykdom. De snakker heller ikke om at forslagene vil forsterke de sosiale helseforskjellene i samfunnet, og ha uheldige fordelingsmessige konsekvenser.
Vi vet hvem som først og fremst vil bli rammet. Det er arbeidstakere i yrker som krever tilstedeværelse i fysisk og psykisk krevende jobber. De jobber i barnehage, på sykehjem eller som renholder. Her kan du ikke gå på jobb med brukket bein eller arm, feber, influensa eller andre lidelser som gjør at du ikke kan yte maksimalt eller smitte andre. Der sykefraværet er høyest, er arbeidet tyngst.
I et inkluderende arbeidsliv må det først og fremst satses på at flest mulig inkluderes og at vi alle kan stå i jobb til pensjonsalderen. Da må det satses på kompetansetiltak for bredere jobbmuligheter, tilrettelegging, forebyggende arbeidsmiljøarbeid og god ledelse.
Sykefravær er ikke et spørsmål om dårlig arbeidsmoral og en innføring av karensdager. Fagforbundets landsstyre mener at reduserte sykepenger er feil svar på utfordringene og et angrep på vår felles velferd.